3 måneders kontroll...

Skrekk og gru... Dette går fort! I dag skal vi på 3 måneders kontroll på helsestasjonen. Det innebærer måling og veiing, og vaksine :S Tror egentlig ikke det blir vaksinering i dag, for min lille Alfred er ikke i form. Men kanskje neste uke...? Uansett: Denne vaksineringen har jeg sett på med gru... Tenk at de skal stikke to(!) sprøyter i de små lårene til ungen min... Det kan ikke være lov?? Ja jeg vet at det går fort over, og at han aldri kommer til å huske det alikevel... Men, der skal jeg sitte å holde han og trøste, vel vitende om at dette blir vondt... Hmm... Også skal jeg samtidig forholde meg rolig slik at ikke Alfred merker min uro. Dette tror jeg blir en utfordring!

Men slik er det vel for alle som har bestemt seg for å vaksinere barna sine, og det er jo tross alt bedre med litt vondt i noen timer enn polio, kikhoste, og det som værre er!

Men vi skal også måle og veie i dag, å det har vi ikke gjort på 8 uker! Så det blir veldig spennende:)

Men som sagt kan det se ut som om vi må vente en stund med vaksina, så da har mor en stund til på seg til å gruve seg :S

A-menneske? Jeg???

Jeg kan vel ikke akkurat påstå at jeg er noe morrafugl... Eller jeg VAR ikke. Men nå har jeg fått en ny sjef i huset, som bestemmer det meste... Når jeg skal stå opp (helst mellom 05 og 06), når jeg skal spise, når jeg skal gå på do og når jeg skal dusje... Dette er jo slike "goder" som man tror man har rett på å gjøre når behovet melder seg, helt til man får barn..

Så nå skjer det meste på Alfred sine premisser.. Som i dag, når han bestemte at det var morran. Å da var klokka 06.00 :S Ja ingen har sagt at å være småbarnsmamma er lett, så det var jeg forberedt på.. Men det er utrolig hvor trøtt det går an å være!! Å det gjør rett og slett vondt i hele kroppen å reise seg fre den varme og gode senga, når Alfred ønsker det..

Men jeg får så uendelig mye igjen!!! Når jeg omsider har fått stablet beina og kommet meg bort til senga han, ligger han der å smiler det vakreste, tannløse smilet du kan forstille deg! Han pludrer, skravler, lager spyttbobler og veiver med armer og bein, såååå glad for å se mamman sin:)) Nå er det morra!! Det er nesten sånn at jeg hører han si det.
Å da, akkurat da kjenner jeg at det ikke er så værst å være A-menneske alikevel :))

Hverdagen

Hmm.. Ja hverdagen er over oss, Kennet har allerede jobbet i en uke. Det var jo så deilig at vi var sammen alle sammen. Men nå er det ubønnhørlig slutt på den tiden. Neste ferie blir til jul. Men da skal vi til gjengjeld kose oss masse!!

I januar skal jeg jo begynne å jobbe igjen... Tiden går så altfor fort! Lillemann er snart 3 mnd, hvor blir tiden av?? Jeg hørte bestandig før at når man får barn, så går tiden så fort.. Men HALLO?? Jeg rekker ikke å snu meg før uka har gått.. Phu..

Neste uke skal Alfred ta de første vaksinene, ja vi bestemte oss for at det var en risiko å ta. Han skal jo begynne i barnehage til neste år, å da syns jeg det er betryggende å vite at han er vaksinert. Tenk når min lille mann skal leveres i barnehage...grøss og gru! Jeg har jo selv drevet familiebarnehage i to år, og vet at disse småtassene har det fantastisk bra sammen med andre barn... Men tenk om han ikke trives, gråter hver dag hele dagen og ikke blir sett??? Nå skjønner jeg plutselig de bekymra blikkene til småbarnsforeldrene når de skulle levere fra seg de håpefulle til vilt fremmende...

Jeg er kjent for å bekymre meg MYE, for ALT.. Men som min mor sier: 99% av tilfellene du bekymrer deg for, skjer ikke... Så jeg får vel bare ta til meg den, og prøve å tenke det når jeg krisemaksimerer alt som skal gjøres:) Å det er jo leeenge til lillemann skal i barnehage!

Jul ja... Det er faktisk bare 4 mnd til jul.. Har vi begynt å tenke på julegaver.. ehh.. nei... Jeg sier bestandig at i år skal jeg begynne tidlig med julegaver, sånn at jeg skal slippe å stresse rundt siste uka... Men hvem er det som haster rundt i butikkene på lille julaften?? Jo det er meg det.. Småsvett og irritabel... Men i år, ja da skal jeg være ferdig med alle julegavene i slutten av november... Det er et løfte til meg selv!

Ja, dette bildet var jo virkelig barnevennlig... Vel, for å si det enkelt: Jeg har ikke så mange bilder av meg selv hvor jeg ser nogenlunde respektabel ut. Men det skal sies at jeg hadde det VEDIG moro den kvelden dette bildet ble tatt. Det var første gangen både Kennet og meg var ute sammen etter at Alfred ble født <3 Vi var sammen med Karina og Ronny på konsert med Postgirobygget i Tønsberg.

Vel uansett, denne bloggen hadde jeg tenkt skulle være mest et sted for meg selv, hvor jeg kunne få skrivd ned tanker jeg har rundt det meste egentlig:) Å det er ikke få tanker, nemlig!

Jeg kan se for meg at det vil bli en blogg om meg som mamma til min lille solstråle

Men også matmor for en fantastisk fin Max

Og så er jeg forloveden til en fantastisk fin mann:

Ja, han var som sagt også på den konserten;)

Da gjelder det vel bare å for meg å bruke denne bloggen når det skjer noe viktig (og uviktig!) i livene våre. God lesning:))