Den glemte blogg...

Nå er det ulovlig lenge siden jeg har blogget litt, men jeg kan kort forklare hva dette skyldes: MANGEL PÅ SØVN!! Det var vel innholdet i det siste innlegget også. Men nå sover vi:)))) Å det er såååå fantastisk! Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan jeg har klart å komme meg gjennom nesten 10 mnd med minimalt med søvn, men jeg sitter nå her:)

Det er ikke sånn at Alfred nå sover hele natta, hver natt... Men stort sett hver natt:)) Det er bare utrolig deilig å igjen føle at man har hatt hodet på puta i noen timer når sola står opp.

Mye har skjedd i heimen siden sist gang:
Alfred har blitt 10 mnd, har fått to tenner, han sitter selv, går rundt kanten på lekegrinda, klapper i hendene og som sagt, så har han sovet en hel natt uten å gråte etter mat:))

Det er bare helt vidunderlig å se hver hindring han forserer med friskt mot, og gleden i ansiktet hans hver gang han mestrer noe nytt! Jeg føler meg utrolig priveligert som får lov til å ta del i dette, DET ER UTROLIG STORT Å BLI MAMMA!!

I dag er Alfred og jeg hjemme da det er planleggingsdag i barnehagen hans, å jeg nyter hvert sekund av det! Så i dag blir det litt huslige syssler, før det bærer avgårde til hyggelig lunsj med deler av familien:)

Søvn...

Jeg trodde rett og slett ikke det var mulig å overleve på så lite søvn som jeg gjør nå... Før Alfred kom, kunne jeg sove døgnet rundt.. Bare avbrutt av livsnødvendige måltider og dobesøk. Nå sover jeg toppen to og en halv time, før det er slutt på stillheten, og det igjen bærer ned for å varme flaske, og opp for å mate. Sånn går nu dagan.. Og nettene!

Jeg kjenner at jeg er veldig redd for at jeg aldri igjen skal føle meg uthvilt, aldri kan ligge å dra meg litt på lørdagsmorran og ALDRI få sove når JEG vil det... Men det er vel sånn det er å få barn. Og man klarer jo det meste med en liten belønning i ny og ne. Og de er det mange av i heimen om dagen, belønninger altså! Alfred smiler og ler og skravler og roper. Å det nye nå er at han hoster(?) for å få oppmerksomhet.. Begge bestemødrene hans hoster og hoster og hoster... Å i går begynte Alfred å hoste også. Jeg trodde at nå var vi i gang med nok en forkjølelse, har jo vært to av de allerede, men så la jeg merke til at hver eneste gang han hosta, så så han på meg etterpå. Å det var jo bare en sånn type tørrhoste som man nesten bare har når man "lager" den. Jeg lo høyt når jeg skjønte dette.

Så nå ligger Alfred nedi vogna si ved siden av meg og hoster :)) hver gang jeg ser oppi vogna til han, så ler han høyt! Nei, han ler ikke, HAN ROPER! Helt i ekstase for at han klarte å fange min oppmerksomhet med å hoste sånn som bestemødrene hans gjør. 

Men tilbake til det jeg skulle skrive om i dag, nemlig SØVN, eller mangel på sådan. Det er faktisk nesten bare søvn som står i hodet på meg om dagen. Når kan jeg få sove, og hvor lenge??

Men jeg klarer meg jo, ikke svimer jeg av som jeg noen ganger tror jeg skal gjøre. Og ikke sovner jeg stående. Så så ille er det jo faktisk ikke.
Jeg prøver å trøste meg med at det kunne vært værre, MYE VÆRRE!

Å hei hvor det går!

Ja, nå skal det blogges!

Kan ikke akkurat skryte på meg å være en aktiv blogger. Skulle ønske jeg var det, men jeg har litt annet å pussle med om dagen, og så går dagene og ukene før jeg får blunka...

Men Alfred har da blitt over 4 mnd allerede!! Jeg syns akkurat vi kom hjem fra sykehuset med det lille vidunderet vårt. Vi satt her i stua å så på hverandre, og lurte vel egentlig begge to på hva vi skulle gjøre med det lille mennesket.. Vi var helt "ferske" og veldig usikre. Hva skulle vi gjøre hvis han gråt, og hva hvis han ble syk?? Kom han til å sove i senga si, eller måtte vi komme til å gå å bære hele natta på skift? Vi hadde generelt MANGE spørsmål, og få svar, trodde vi...

Men nå har altså 4 mnd gått, og vi klarer oss fint :) Det har vært mye gråting, og Alfred har vært på legevakta og hos legen allerede, men vi kom oss gjennom det også på et vis. Dagene går bare så utrolig fort, og nå er det ikke mer enn ca 3 mnd til permisjonen min er over!! Da er det Alfred og Kennet som skal kose seg sammen. Å jeg unner alle pappaer masse permisjon, men jeg syns jo det er fryktelig tidlig å begynne å jobbe når ungen min er (bare) 7 mnd. Da må jeg overlate alt hjemme og bruke hodet til andre ting. Det blir godt og skummelt og trist og fantastisk, alt på en gang!

Men jeg vet at Kennet gjør en like god jobb som meg når det kommer til ungen vår. Når Kennet kommer fra jobb, skravler og smiler Alfred, og er såå glad for å se pappan sin:)) Det er når pappan leker med Alfred, at han ler høyest! Jeg gleder meg på Kennet sine vegne til han skal få lov til å være sammen med sønnen sin uten at jobben kommer i veien. Jeg vet at det kommer til å bli utfordringer for både far og sønn, men jeg vet også at de kommer til å fikse det på sin måte, og det roer meg veldig å tenke den tanken!

Det skjer så mye med Alfred om dagen: utviklingskurven er utrolig bratt! Han ligger i lekegrinda si og pludrer, roper, skravler og ler. Å han prøver alt han kan å snu seg, nå er det ikke lenge før:)) Han må bare få med seg rumpa;)

Jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere bloggen min... For min egen del.. Alle de små gledene og bragdene vi opplever her hver eneste dag, burde jo dokumenteres:)

Skip o hoi!

3 måneders kontroll...

Skrekk og gru... Dette går fort! I dag skal vi på 3 måneders kontroll på helsestasjonen. Det innebærer måling og veiing, og vaksine :S Tror egentlig ikke det blir vaksinering i dag, for min lille Alfred er ikke i form. Men kanskje neste uke...? Uansett: Denne vaksineringen har jeg sett på med gru... Tenk at de skal stikke to(!) sprøyter i de små lårene til ungen min... Det kan ikke være lov?? Ja jeg vet at det går fort over, og at han aldri kommer til å huske det alikevel... Men, der skal jeg sitte å holde han og trøste, vel vitende om at dette blir vondt... Hmm... Også skal jeg samtidig forholde meg rolig slik at ikke Alfred merker min uro. Dette tror jeg blir en utfordring!

Men slik er det vel for alle som har bestemt seg for å vaksinere barna sine, og det er jo tross alt bedre med litt vondt i noen timer enn polio, kikhoste, og det som værre er!

Men vi skal også måle og veie i dag, å det har vi ikke gjort på 8 uker! Så det blir veldig spennende:)

Men som sagt kan det se ut som om vi må vente en stund med vaksina, så da har mor en stund til på seg til å gruve seg :S

A-menneske? Jeg???

Jeg kan vel ikke akkurat påstå at jeg er noe morrafugl... Eller jeg VAR ikke. Men nå har jeg fått en ny sjef i huset, som bestemmer det meste... Når jeg skal stå opp (helst mellom 05 og 06), når jeg skal spise, når jeg skal gå på do og når jeg skal dusje... Dette er jo slike "goder" som man tror man har rett på å gjøre når behovet melder seg, helt til man får barn..

Så nå skjer det meste på Alfred sine premisser.. Som i dag, når han bestemte at det var morran. Å da var klokka 06.00 :S Ja ingen har sagt at å være småbarnsmamma er lett, så det var jeg forberedt på.. Men det er utrolig hvor trøtt det går an å være!! Å det gjør rett og slett vondt i hele kroppen å reise seg fre den varme og gode senga, når Alfred ønsker det..

Men jeg får så uendelig mye igjen!!! Når jeg omsider har fått stablet beina og kommet meg bort til senga han, ligger han der å smiler det vakreste, tannløse smilet du kan forstille deg! Han pludrer, skravler, lager spyttbobler og veiver med armer og bein, såååå glad for å se mamman sin:)) Nå er det morra!! Det er nesten sånn at jeg hører han si det.
Å da, akkurat da kjenner jeg at det ikke er så værst å være A-menneske alikevel :))

Hverdagen

Hmm.. Ja hverdagen er over oss, Kennet har allerede jobbet i en uke. Det var jo så deilig at vi var sammen alle sammen. Men nå er det ubønnhørlig slutt på den tiden. Neste ferie blir til jul. Men da skal vi til gjengjeld kose oss masse!!

I januar skal jeg jo begynne å jobbe igjen... Tiden går så altfor fort! Lillemann er snart 3 mnd, hvor blir tiden av?? Jeg hørte bestandig før at når man får barn, så går tiden så fort.. Men HALLO?? Jeg rekker ikke å snu meg før uka har gått.. Phu..

Neste uke skal Alfred ta de første vaksinene, ja vi bestemte oss for at det var en risiko å ta. Han skal jo begynne i barnehage til neste år, å da syns jeg det er betryggende å vite at han er vaksinert. Tenk når min lille mann skal leveres i barnehage...grøss og gru! Jeg har jo selv drevet familiebarnehage i to år, og vet at disse småtassene har det fantastisk bra sammen med andre barn... Men tenk om han ikke trives, gråter hver dag hele dagen og ikke blir sett??? Nå skjønner jeg plutselig de bekymra blikkene til småbarnsforeldrene når de skulle levere fra seg de håpefulle til vilt fremmende...

Jeg er kjent for å bekymre meg MYE, for ALT.. Men som min mor sier: 99% av tilfellene du bekymrer deg for, skjer ikke... Så jeg får vel bare ta til meg den, og prøve å tenke det når jeg krisemaksimerer alt som skal gjøres:) Å det er jo leeenge til lillemann skal i barnehage!

Jul ja... Det er faktisk bare 4 mnd til jul.. Har vi begynt å tenke på julegaver.. ehh.. nei... Jeg sier bestandig at i år skal jeg begynne tidlig med julegaver, sånn at jeg skal slippe å stresse rundt siste uka... Men hvem er det som haster rundt i butikkene på lille julaften?? Jo det er meg det.. Småsvett og irritabel... Men i år, ja da skal jeg være ferdig med alle julegavene i slutten av november... Det er et løfte til meg selv!

Ja, dette bildet var jo virkelig barnevennlig... Vel, for å si det enkelt: Jeg har ikke så mange bilder av meg selv hvor jeg ser nogenlunde respektabel ut. Men det skal sies at jeg hadde det VEDIG moro den kvelden dette bildet ble tatt. Det var første gangen både Kennet og meg var ute sammen etter at Alfred ble født <3 Vi var sammen med Karina og Ronny på konsert med Postgirobygget i Tønsberg.

Vel uansett, denne bloggen hadde jeg tenkt skulle være mest et sted for meg selv, hvor jeg kunne få skrivd ned tanker jeg har rundt det meste egentlig:) Å det er ikke få tanker, nemlig!

Jeg kan se for meg at det vil bli en blogg om meg som mamma til min lille solstråle

Men også matmor for en fantastisk fin Max

Og så er jeg forloveden til en fantastisk fin mann:

Ja, han var som sagt også på den konserten;)

Da gjelder det vel bare å for meg å bruke denne bloggen når det skjer noe viktig (og uviktig!) i livene våre. God lesning:))